Statens hesteavl

Fra 1855 hadde staten egne konsulenter med ansvar for hesteavlen. Den første hingsteutstillingen i landet ble holdt på Tretten i 1859. I 1868 begynte staten å slippe hingster med hoppefølge i Sikkilsdalen, og ifølge Kari Hustad ble tradisjonen ledet an av Veikle Balder, «alle dølehesters og kaldblodstraveres far». Staten hadde ansvaret for hesteavlsseteren fram til 1984.

Stambøkene

Den første stamboka over hester av gudbrandsdalsk rase, i dag dølahest, kom i 1902, og den første stamboka over fjordhesten i 1910. I 1916 vedtok Stortinget å opprette Statens stambokkontor, som begynte arbeidet året etter. På 1980-tallet lå kontoret for stambokføring av hest under Statens fagtjeneste for landbruket på Ås.

Stambokføringen var en elitestambokføring. Hester som ble premiert på utstilling, fikk brev om å sende inn springseddel, og ble så ført inn i stamboka. Mange hester ble aldri registrert. Da riksstambøkene for fjordhest og nordlandshest/lyngshest kom ut i april 1994, var stambokføringen lagt om fra ren elitestambokføring til registerstambokføring, og bøkene var blitt et omfattende verk.

En forskrift fra januar 1999 krevde pass for alle hester født etter 1997. NHS bestemte at hester født fra 1999 som senteret utstedte pass til, også skulle merkes med mikrobrikke og få avstamningen kontrollert med DNA.

Kåringsloven

I 1939 fikk Norge en lov om kåring av avlshingster. Etter den kunne ukårede hingster ikke brukes i avl, og statskonsulenten ledet kåringsnemndene.

I 1989 vedtok Stortinget en ny kåringslov, og loven fra 1939 ble opphevet. Hensikten var den samme, men kåringsreglene ble tatt ut av lovteksten og samlet i en egen forskrift. Norsk Hestesenter fikk i oppdrag å skrive den, og forskriften gjaldt fra 1. januar 1990.

Statskonsulenten på Starum

Da Norsk Hestesenter startet driften 1. januar 1986, ble statskonsulenten i hesteavl knyttet til senteret. Fra det første året førte NHS utgiftene til statskonsulenten, gjeterne og hesteavlssetrene i sitt eget regnskap, dekket av hamneleie og midler fra Norsk Rikstoto. Kontoret flyttet fra Ås til Starum ved årsskiftet 1987/88, og 1. januar 1989 fulgte stambokføringen etter.

I 1988 ble det sluppet 243 hopper med hingster på seks steder: i Sikkilsdalen, Nedre Heimdalen, Tronhus, Kvitdalen, Bekkelegret og Kongsvoll. Hestegjeteren Hans Mellom fra Oppdal gjette sommeren 1987 sin 50. sesong for hesteavlsseteren, i Kongsvoll og Bekkelegret.

Den siste statskonsulenten

Statskonsulenten som kom til Starum, var Arve Rolstad. Han var medlem av og leder for alle kåringsnemndene. Ifølge minneordet fra 2018 reiste han mye rundt for å snakke med hesteeiere over hele landet, og fra 1967 hadde han ansvaret for all hesteavl i Norge.

Den 1. oktober 1991 opprettet NHS et avlsråd som skulle overta statskonsulentens oppgaver når han gikk av. Rådet ga styret faglige råd og hadde medlemmer for de norske hesterasene, traverrasene og de utenlandske rasene, og for avlsforskning og veterinærmedisin.

Den 3. desember 1992 fikk Rolstad Kongens fortjenestemedalje i gull for arbeidet for norsk hesteavl, og 31. desember gikk han av for aldersgrensen, etter 32 år i stillingen. Statskonsulentstillingen ble ikke videreført. NHS opprettet i stedet en stilling som avlsleder, og Tor Finstad begynte i den 2. november 1992.

Avlsplanene

Stortingets landbrukskomité ønsket egne avlsplaner for rasene, og skrev det i merknadene til statsbudsjettet for 1993. Avlsrådet gjorde planene til sin viktigste oppgave, og arbeidet begynte med en spørreundersøkelse blant avlsorganisasjonene.

Styret i NHS godkjente avlsplanene for dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest 24. april 1995, og planen for traverrasene 7. september samme år. Dermed ble 1995 det første året avlsplanene fikk virke. Avlsmålet for hver rase var skrevet ned, og avlsorganisasjonene skulle i stadig større grad legge premissene for sin egen avl.

Kåringen etter 2015

I årsberetningen for 2011 skrev styret i NHS at en ny EU-forordning for avlsdyr, også hest, trolig ville bety slutten for kåringsforskriften. I august 2014 varslet Landbruks- og matdepartementet at kåringen av hingster ikke lenger skulle være en offentlig oppgave. En ny forskrift uten kåringsbestemmelsene gjaldt fra 15. januar 2015, og siden har Mattilsynet godkjent avlsplanene. Styret skrev i årsberetningen at «et mer enn 150 år gammelt regime» dermed var over.

Kåringene fortsatte etter rasenes avlsplaner, i samarbeid mellom NHS og avlsorganisasjonene. Organisasjonene ba om at NHS fortsatt skulle være fagsenter for hestenæringen og stå for utstillinger, dommerutdanning og opplysningsarbeid i hesteavlen. I 2024 opprettet styret i NHS en klagenemnd for hingstekåringene.

Les mer

• 9 · Avl og bevaring – utstillinger, kåringer og hingsteslipp for de nasjonale rasene
• 8 · Nasjonalt senter vokser fram – de siste kvarterhestene, kjøpet av Starum i 2004, Ruusulv og det tredje ridehuset