Lover og regler (rammeverket)
Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å følge de forordninger som vedtas i EU når det gjelder avl og registrering av hest. I Norge er bestemmelser om registrering og identifisering av hest nedfelt i Landyrsporbarhetsforskriften.

Alle hester skal ha hestepass. Passet utstedes av godkjent stambokførende instans eller delegert organ. På Mattilsynets sider finnes mer informasjon.

Alle hester som oppholder seg i Norge i mer enn 30 dager skal registreres i Nasjonalt Hesteregister. Hester med norsk pass er automatisk registrert. 

Alle hestehold skal også være registrert. Her er informasjon om hvordan du går frem for å registrere ditt hestehold: Registrering av hestehold (stall) | Mattilsynet

For å hindre og eventuelt spore utbrudd av smittsomme sykdommer er det viktig at alle hester er registrert på en adresse.

Forskrift om avl av storfe, svin, sau, geit og hest (Husdyravlsforskriften) legger rammer for avslorganisasjonenes virskomhet, og dreier seg i grove trekk om godkjenning av avlsorganisasjoner og avlsprogram (avlsplaner). Samt plikter og rettigheter for medlemmer av avlsorganisasjonene, og avlsorganisasjonene

I tillegg har vi i Norge en dyrevelferdslov som blant annet inneholder bestemmelser om genetiske lidelser hos dyr som skal brukes i avl. Paragraf 25 i dyrevelferdsloven gjelder i hovedsak den enkelte oppdretter, men  omfatter også avlsorganisasjoner og deres avlsprogram. 

Ansvarsområder
De enkelte avlsorganisasjonene har ansvar for avlsarbeidet i sin rase, og plikter å ha en avlsplan.  I tillegg skal identifisering, registrering og passutstedelse utføres i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser.

Norsk Hestesenter er det øverste kompetansesenter for hesteavl i Norge og skal yte avlsfaglig bistand til alle hesteavlsorganisasjoner, blant annet gjennom å sikre at endringer i, eller nye avlsplaner er avlsfaglig fundert. I tillegg har Norsk Hestesenter et særskilt ansvar for de nasjonale hesterasene, dølahest, fjordhest, nordlandshest/lyngshest og kaldblodstraver. Dette ansvaret er synliggjort gjennom at finansiering og hovedansvar for genressurstiltak på alle andre husdyr er lagt til Norsk Genressurssenter, mens ansvaret for bevaringsverdige hesteraser er lagt til Norsk Hestesenter. Arbeidet med de nasjonale hesterasene styres i tillegg til avlsplanene for de enkelte rasene, av en handlingsplan særskilt for de nasjonale hesterasene, og følges tett opp av LMD gjennom et eget fagutvalg som fungerer som styringsgruppe for handlingsplanen.

Rasenes avlsorganisasjoner legger rammene som den enkelte hingsteholder og hoppeeier forholder seg til gjennom avlsplaner og andre bestemmelser. Som hovedregel stiller de fleste avlsorganisasjoner krav til kåring av hingster som skal brukes i avl. Hvis du eier en hingst som du vurderer å vise for kåring må du forholde deg til de bestemmelsene som gjelder for godkjenning av din rase. Det er ingen godkjenningsordning for hopper, derfor er det viktig at du som hoppeeier er bevisst på eventuelle genetiske lidelser som hoppa har, om den har et uønsket temperament, eller om den har så store avvik fra normalt eksteriør at den ikke bør avles på. Avlsorganisasjonene kan hjelpe deg med råd om valg av riktig hingst til din hoppe, enten gjennom avlsrådgivning fra respektive avlsutvalg, eller ved å henvise deg til andre personer med lang erfaring og kjennskap til rasen. 

Ulike raser, ulikt fokus
Avlsorganisasjonene i Norge kan deles inn i ulike grupper avhengig av rase, bruksområde og rasens status internasjonalt gjennom krav fra ulike moderstambøker osv.

Bevaringsverdig nasjonal rase
Kort beskrevet  er de fire nasjonale hesterasene del av såkalt bevaringsverdige husdyrraser hvor bevaring av genetisk variasjon er det viktigste for rasen. Unntaket er kaldblodstraver hvor prestasjon i travkonkurranser i tillegg er et viktig mål for rasen. De fire nasjonale hesterasene er alle moderstambøker for sine raser, og har lukkede stambøker som setter krav til avstamming hos hester som skal inngå i avlsarbeidet.

Prestasjonsrase
I denne kategorien finner vi kald- og varmblodstraver, engelsk fullblod, islandshest, og varmblods ridehest. Typisk for disse rasene er at prestasjon i ulike typer konkurranse er det optimale avlsmålet, og de fleste stambøker innen disse rasene utveksler avlsdyr mellom seg, såkalt åpne stambøker.

Raser med moderstambøker i andre land
De fleste rasene som registreres av Norsk Ponniavlsforening (NPA) har såkalte moderstambøker i sitt opprinnelsesland som legger føringer på avlsarbeidet på rasene her i Norge, og NPA må således forholde seg til de føringer som legges i rasenes opprinnelsesland. Det samme gjelder prestasjonsrasen islandshest, samt blant annet PRE, fullblodsaraber, og lipizzaner, som alle har ulike passutstedende organisasjoner i Norge, men som forholder seg til overordnede bestemmelser i sitt arbeid. De fleste rasene i denne kategorien har såkalte lukkede stambøker og legger strenge krav til hvilke raser som kan gå inn i avlsarbeidet.

Finansiering
Finansiering av avlsarbeidet på hest i Norge gjøres i hovedsak gjennom medlemskontingenter, sponsorinntekter og annet. I tillegg finansieres arbeidet indirekte gjennom de nasjonale hestesentrene, se under. Norsk Hestesenter har i tillegg en ordning gjennom ordinært driftsbudsjett hvor avlsorganisasjonene kan søke om midler til ulike prosjekter og avlstiltak (tidligere avlsstimulerende midler) etter nærmere angitte kriterier.

Nasjonale hesteraser
Avlsarbeidet for de nasjonale hesterasene styres av de respektive avlsorganisasjonene; Landslaget for Dølahest (LD), Norges Fjordhestlag (NFL), Landslaget for nordlandshest/lyngshest (LNL), og Det Norske Travselskap (DNT). Norsk Hestesenter har det overordnede ansvar for all hesteavl i Norge og skal bistå avlsorganisasjonene i deres arbeid, samt yte forvaltningsstøtte til Mattilsynet. I tillegg er Nasjonalt senter for dølahest lagt til Norsk Hestesenter, Norsk Fjordhestsenter AS i Nordfjordeid er Nasjonalt senter for fjordhesten, mens Nasjonalt senter for nordlandshest/lyngshest AS ligger på Olsborg i Troms.

De tre nasjonale hestesentrene har noe ulike oppgaver og finansiering. Norsk Hestesenter har en todelt finansiering hvor overføringer fra Norsk Rikstoto , som forankret i Forskrift om fordeling av overskuddet fra pengespill på hest utgjør om lag 2/3 av inntektene, mens inntekter fra kurs og annen virksomhet utgjør om lag 1/3. LMD gir årlige føringer for bruk av Norsk Hestesenters andel av det forskriftsfestede overskuddet fra pengespill på hest, og  spesifiserer at midlene skal anvendes til utdanning og kompetanseformidling, kompetansesenter for avl, arbeide for bevaring av de nasjonale hesterasene, sekretariatfunksjon for Landslaget for Dølahest, og å fremme hestehold i Norge.  Videre skal Norsk Hestesenter  formidle 2,5 millioner kr til det  svensk/norske hesteforskningssamarbeid  og 500 000 kr til dyrevelferdstiltak i ryttersporten (dopingkontroller).  Norsk Fjordhestsenter AS og Nasjonalt senter for nordlandshest/lyngshest AS får overføringer over Statsbudsjett kapittel 1139 post 71, forankret i Forskrift om tilskudd til genressurstiltak – husdyr, planter og skogtrær. Oppdraget til disse sentrene er å være kompetansesentre for sine regioner, og tilskuddet til disse to sentrene skal også brukes til bevaring av deres respektive raser. Begge sentrene har en kommersiell og en bevaringsdel i driften. Kaldblodstraveren har ikke noe eget nasjonalt senter, men DNT er en stor organisasjon som styrer både sport og avl for rasen. Arbeidet som gjøres i DNT finansieres gjennom overføringer fra Rikstoto forankret i Forskrift om fordeling av overskuddet fra pengespill på hest, i tillegg til  generelle driftsinntekter. 

Kort oppsummert:
Avlsorganisasjonene har ansvar for avlsarbeidet på sin rase.
Norsk Hestesenter er rådgivende kompetansesenter for hesteavl.
Mattilsynet forvalter forskrifter og rapporterer til LMD.