Mia Adler Westholm er forskningssekretær i Stiftelsen Hästforskning, og hun forklarer nærmere.

Hvordan har pandemien påvirket forskningsprosjektene som Stiftelsen Hästforskning finansierer?

Vi har fått inn søknader om utsettelse av frister, av ulike årsaker knyttet til koronapandemien. Noen har utfordringer med å levere sluttrapporten innen fristen, andre har problemer med å komme i gang med prosjektet. Blant annet har vi sett at noen prosjektgrupper har vanskeligheter med å få mengden med pasienter som de har forventet og som behøves for forskningen. Det er også mangel på visse kjemiske stoffer som er kritiske for å få utført de testene som skal gjøres. Anbefalingene om å ikke samle mange mennesker på samme sted, samt å jobbe hjemmefra så mye som mulig, kan også påvirke og forsinke i enkelte tilfeller.

Påvirkes avsluttede prosjekter på noe vis?

Ettersom spredning av informasjon ikke kan skje på fysiske møter, slik som kongresser og konferanser, kan det kanskje ta lenger tid og nå ut til like mange. Men stadig flere møter arrangeres digitalt i stedet, så vi håper at kunnskapen når ut likevel. Kanskje er det til og med flere som kan delta når møtene er digitale og man ikke lenger behøver å reise – i såfall er det så klart positivt! To gode eksempler på slike digitale omstillinger er «Hästen, folkhälsan och Agenda 2030» som Hästnäringens Nationella Stiftelse (HNS) gjennomførte tidligere i høst, og «Hippocampusdagen» som SLU og HästSverige står bak. Begge disse arrangementene har nådd ut til mange flere enn det som hadde vært mulig med et fysisk møte, noe som selvsagt er fantastisk med tanke på spredning av forskning og kunnskap. Til og med Veterinärkongressen var i år digital og kunne derfor kjøre enda flere parallelle forelesninger enn vanlig.

Påvirker pandemien årets forskningssøknader?

Vi har ikke sett at det har påvirket antall søknader, men det kommer trolig til å påvirke oppstarten av de prosjektene som får bevilget støtte. Det er mulig vi også kommer til å se at forskningen legges opp på en annen måte det neste året, tilpasset situasjonen.

Eventuelt kan det hende vi ser at neste års søknader blir annerledes, med en mer koronatilpasset forskning. Selv hvordan forskningsresultatene planlegges å spres tror vi kommer til å se annerledes ut på sikt, når det ikke alltid kan påregnes fysiske møter - eller at de fysiske møtene kombineres med flere digitale møter.

På hvilken måte påvirker det hestene om forskningen blir forsinket?

Om resultatene fra forskningsprosjektene drøyer, så forsinkes også den nye kunnskapen og eventuelt hvordan vi skal endre vår tilnærming til hesten. Blant annet kan det forsinke kunnskapsfornyelse som vil kunne forbedre hestevelferden. Men når resultatene er på plass, håper vi som sagt at den kan nå ut til enda flere med nye digitale muligheter!

 

Stiftelsen Hästforskning bevilger penger til forskning på hesten og hestenæringen i Sverige og Norge. Norsk Hestesenter er en samarbeidspartner i stiftelsen. Les mer om Stiftelsen Hästforskning. Fra norsk side kommer den finansielle støtten fra Norsk Hestesenter (gjennom midler fra Norsk Rikstoto), Norges Forskningsråd og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Norsk Hestesenter skal koordinere aktørene på norsk side i samarbeid med Norges Forskningsråd. Gjennom hesteforskningsprogrammet ønsker hestenæringen i begge land å oppnå økt kunnskap, å bidra til nyskaping innen hestenæringa i tillegg til at forskning på hest kan bedre både hestevelferden og kvaliteten på selve hesteholdet. 

Denne artikkelen er hentet fra hastforskning.se.