I de to samfunnsvitenskapelige prosjektene er rideskolen i fokus. Et prosjekt ser på hvordan kunnskap om hestens atferd og læring kan inkluderes bedre i undervisningen på rideskoler, for å skape bedre hestevelferd og kommunikasjon mellom menneske og hest. Det andre prosjektet ser på hvordan rideskolen kan brukes som et senter for læring om en bærekraftig hestesektor, med fokus på atferd og beslutninger hos både individuelle og kollektive aktører. De to prosjektene fokuserer på ulike områder, men har til felles at begge er relevante med tanke på arbeidet med å styrke næringens forutsetninger for å beholde en såkalt «Social licence to operate» i samfunnet forøvrig.

Tre av prosjektene er innen veterinærmedisin og husdyrvitenskap. Et prosjekt tar sikte på å optimalisere dosen av stoffet canagliflozin for å redusere hyperinsulinemi og motvirke forfangenhet. I et annet prosjekt skal man studere det genomiske mangfoldet i og mellom ulike nordiske hesteraser med liten populasjonsstørrelse, som et hjelpemiddel for holdbar avl i de respektive rasene, og for å undersøke hvor like eller ulike de forskjellige rasene er genetisk. Det tredje prosjektet omhandler fôring av travhester, med spørsmål om forhøyet muskelenzymaktivitet; Et tegn på muskelskader som ofte ses i blodprøver etter trening, kan det skyldes stivelsesrikt fôr, i motsetning til den tradisjonelle hypotesen om at det er et resultat av selve treningen.

– I år har det vært ekstra stor konkurranse. Det har vært et stort antall søknader av høy kvalitet, kombinert med et begrenset budsjett, sier Lina Bengtsson, forskningssekretær i Stiftelsen Hästforskning. – Vurderingsgruppene har gjort en meget god jobb med å anbefale fem prosjekter som har høy relevans for næringen, samt har høy vitenskapelig kvalitet. De innvilgede prosjektene har en veldig god spredning på tvers av forskningsprogrammets ulike satsingsområder, der over halvparten av prosjektene er samarbeidsprosjekter, noe som er svært positivt, avslutter Bengtsson.

Nye prosjekter som er tildelt midler

  • Förstärka ridskolors kunskapsbas för att förbättra hästvälfärd och kommunikation mellan människa och häst (Elke Hartmann, Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU))
  • Ridskolan som framtida lärandecenter för en miljömässigt hållbar hästsektor och för samhället i stort (Susanna Hedenborg, Malmö Universitet och Aage Radmann, Norges Idrettshøgskole))
  • Utfodrar vi travhästar på ett sätt som orsakar muskelskada? (Malin Connysson, Wången AB)
  • Optimera dosen av canagliflozin – motverka hyperinsulinemi och förebygga fång (Carl Ekstrand, SLU och Cathrine Fjordbakk (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU))
  • Genomisk kartläggning som redskap för hållbart avelsarbete i inhemska nordiska hästraser (Susanne Eriksson, SLU och Peer Berg, NMBU

For mer informasjon om tildelte midler, se Stiftelsen Hästforskning sine nettsider.

Norsk Hestesenter er en samarbeidspartner i Stiftelsen Hästforskning, og bidrar til forskningssamarbeidet gjennom blant annet å formidle to millioner kroner årlig til potten med forskningsmidler, der Norsk Hestesenters andel er øremerket i Landbruks- og matdepartementets årlige tildelingsbrev til Norsk Hestesenter.