Det var problemstillingen: «Hvordan samspiller hest, hestebruker og moderne veitrafikk, og hvilke tiltak er det behov for?» forskningsprosjektet så nærmere på, og i helhet viser funnene i studien at samspillet mellom andre trafikanter, hest og hestebruker bør bli bedre, og at det bør iverksettes tiltak og endring av lovverk.

Underrapportering på ulykker

Studien viser at en stor andel av hestebrukerne føler seg utrygge i trafikken, og er utsatt for mange risikofulle hendelser. Det er stor underrapportering på personskadeulykker relatert til hest i trafikken, og forskerne mener at det i tråd med Nullvisjonen er nødvendig at også hestebrukerne inkluderes i samfunnets satsning på trafikksikkerhet. – Underrapportering kan medføre at politikere og andre beslutningstakere ikke får god nok informasjon til å se den faktiske risikoen denne trafikantgruppen utsettes for. I føringsdokumenter for trafikksikkerhetstiltak er ikke denne gruppen trafikanter nevnt, forteller Eva B. Dalland, førsteamanuensis ved Nord Universitet og prosjektleder for forskningen «Hest i trafikk».  

Behov for vern

Ifølge studien legger ikke eksisterende lovverk tilstrekkelig vekt på hestebrukerens behov for vern, og viser at det er nødvendig med tiltak for å forbedre samspillet mellom hestebruker og øvrige trafikanter - så vel som tiltak som gir hestebrukeren bedre beskyttelse som myk trafikant. – Temaet bør synligjøres i læreplaner for alle førerkortklasser, for derigjennom å bli vektlagt i føreropplæring, sier Dalland. – I tillegg er det behov for informasjon og holdningskampanjer om hvordan andre bør opptre i møte med hestebrukere. Hun forklarer at det er nødvendig at øvrige trafikanter pålegges å holde særlig lav fart i møte med hesteekvipasjer og vise respekt og hensyn når hestebruker gir tegn/signal for å be andre om å avvente i situasjonen. Trafikkreglene bør tydeliggjøre hestebrukerens tegn/signal og hvordan andre trafikanter skal forholde seg til det.

Hestebrukernes plikter

Forskningen viser også at det er behov for en bedre regulering og opplæring av hestebrukeren som trafikant. – For å ivareta unge hestebrukeres sikkerhet i trafikken, bør det vurderes aldersgrense i kombinasjon med krav om gjennomgått opplæring, samt begrense at barn ferdes alene med hest i trafikken, sier Dalland. – Hestebrukerne trenger en bevisstgjøring omkring hvilke plikter Vegtrafikkloven §3 pålegger dem generelt, og omkring hvor lite synlige de er for andre i mørket. Rapporten foreslår også at myndighetene bør vurdere forbud mot å bruke mobiltelefon når man fører hest, for å redusere risiko og skape bedre grunnlag for samhandling. Bruk av lysutstyr og reflekser på hest og hestebruker bør også konkretiseres i trafikkregler eller kjøretøyforskrift.

Tilpassing av lover og forskrifter

Dalland forteller at funnene i studien tilsier at gjeldende lov- og forskriftsverk ikke holder det nivået av klarhet og presisjon for hestebrukere som det bør ha. – Det er et stort behov for at trafikkreglene og andre forskrifter tilpasses slik at de er tydelige både for hestebruker og andre trafikanter, og gir hestebrukeren bedre vern. Formuleringen i Trafikkreglene § 2.2 om at hestebruker skal følge trafikkregler for kjørende «så langt de passer», kan etter sin ordlyd forstås på flere ulike måter, og bør som et minstemål utformes med klarere språk, som blir enklere å forstå for den allmenne trafikanten.

I rapporten foreslås det at trafikkreglene bør endres slik at hestebrukeren gis mulighet til å benytte venstre side når han/hun vurderer dette som mest trafikksikkert. – Dagens trafikkregler medfører en uheldig blanding av saktegående hestebrukere og motoriserte kjøretøy som holder en langt høyere fart, der hestebrukere er involvert i mange risikofulle situasjoner, forklarer Dalland. – Dersom hestebrukeren, som er en myk trafikant, kunne benytte gang- og sykkelveg og eventuelt fortau, ville dette føre til færre risikofulle situasjoner, særlig på veier med hastigheter over 50 km/t. Dalland understreker at det ikke er uproblematisk å foreslå en generell bruk av gang- og sykkelveg. For eksempel kan en skremt hest skape en utrygg situasjon for andre myke trafikanter som bruker gang- og sykkelveg.

Funnene i studien tyder på at det allerede er etablert en praksis der hestebrukerne benytter gang- og sykkelveg, hovedsakelig for å redusere egen risiko. – Trafikkreglene bør endres slik at ryttere og den som leier hest, skal få benytte gang- og sykkelveg dersom dette kan foretas uten fare eller ulempe for andre myke trafikanter. Finland har allerede åpnet for dette gjennom en ny vegtrafikklov, med virking fra 1. juni 2020, sier Dalland. – Det bør vurderes å ta i bruk underskilt i større grad for å tillate at hestebrukere med vogn/sulky kan benytte bestemte strekninger av gang- og sykkelveger. Dette kan for eksempel være til og fra bane for trening, for å unngå å måtte kjøre på en mye trafikkert vei. Underskilt kan også regulere tidspunkt på døgnet der det ellers er liten trafikk av fotgjengere og syklister. Det bør åpnes for at fareskilt nr. 155 «Ridende» kan benyttes på strekninger der det ofte er ridende langs veien, og ikke bare ved krysningspunkter.

Til nytte for samfunnet og næringen

Forskningen bør kunne være et nyttig grunnlag for myndighetene når det gjelder innhold i framtidige planverk, lovverk, reguleringer, informasjonsmateriale og offentlige kampanjer, sier en engasjert Dalland. – Hestemiljøer bør jobbe for å utvikle felles undervisningskrav og veiledning for unge hestebrukere, og det bør jobbes med bevisstgjøring om hvordan man som hestebruker selv kan bidra til å redusere risiko. Vi ser også at det er viktig at alle som ferdes med hest bør få demonstrert hvor lite synlige de kan være for andre i mørket.

Prosjektet vil leve videre

Selv om forskningsprosjektet formelt er avsluttet gjennom Stiftelsen Hästforskning, kommer forskerne bak «Hest i trafikk» til å jobbe videre med funnene sine. – Vi vil bidra til å gjøre forskningen kjent i ulike fora for trafikksikkerhet og i hestemiljøer, og vi vil bidra med formidling inn i både grunnutdanning for trafikklærere og førerprøvesensorer, og i mange av våre etter- og videreutdanninger, forklarer Dalland. – Vi skriver også på en større rapport på eget initiativ, som vi ønsker å publisere som Nord-rapport. Dette for å få formidlet mer dybde og flere detaljer i funnene. I tillegg kommer forskergruppen til å publisere minst en vitenskapelig artikkel til, samt at to av forskerne har fått antatt hvert sitt abstrakt for innlegg på ICTTP, en stor internasjonal konferanse innenfor trafikksikkerhet, transport og psykologi.

Prosjektgruppe og metode

Prosjektgruppen bak forskningen «Hest i trafikk» har bestått av: Kåre Robertsen, Özlem Simsekoglu Nordfjærn, Harald Sandvik, Roger Helde og Eva B. Dalland. Prosjektgruppa har hatt en tverrfaglighet innenfor fagområdene juss, psykologi, pedagogikk og trafikkfag.

Det er gjort metodetriangulering gjennom dokumentstudier, spørreundersøkelse, intervjuer og utprøvinger på bane. Det er gjort dybdestudier i bakgrunnsdokumentene til nåværende og tidligere forskrifter om trafikkregler, og rapporter fra Statistisk sentralbyrå. Prosjektet har hatt dialogmøte med Vegdirektoratet som ga tilgang til politirapporterte ulykker med hestebrukere som prosjektet har analysert. En spørreundersøkelse via hjemmesiden til Norsk Hestesenter ga et meget rikt og omfattende kvalitativt og kvantitativt datamateriale.

Rapporten i sin helhet kan du lese på Stiftelsen Hästforskning sine sider. 

Parallelt prosjekt

Ganske samtidig som Nord Universitet har forsket på "Hest i trafikk", har også prosjektet "Hest i trafikken" pågått (og pågår fortsatt). Prosjektet Hest i Trafikken ble initiert av Trøndelag Hesteeierforening/Norsk Hesteeierforbund, og en rekke aktører innen trafikk og hest er med på laget. Målet med dette prosjektet er å bevisstgjøre allmenheten rundt temaet hest i trafikken, få emnet inn i trafikalt grunnkurs, som en del av kjøreopplæringen og i utdanningen av trafikklærere, og å påvirke lovgivende myndigheter. Forskningsprosjektet ved Nord Universitet har ingen tilknytning til prosjektet "Hest i trafikken", men sistnevnte prosjekt har naturlig nok vært spente på hvilke resultater forskningen ville komme fram til. – Vi ser at funnene i forskningsprosjektet i stor grad samsvarer med de erfaringene vi har, og bygger sånn sett opp under det vi har jobbet med, forteller prosjektleder for Hest i trafikken, Hallvard Krislok. – Blant annet har vi laget nettsiden hesteulykker.no for å få en bedre oversikt over farlige situasjoner og ulykker med hest i trafikken, for å møte underrapporteringen som forskningsprosjektet også legger fram som en utfordring, vi har hatt kampanjer for å opplyse allmenheten og vi ferdigstiller nå et undervisningsopplegg til bruk for både hestefolk og andre trafikanter.  

– Vi er veldig glade for at det har blitt gjort forskning på området, sier Krislok. – Funnene understreker hvor viktig tematikken er, og jeg håper og tror at denne forskningen på sikt kan bidra til at det blir tryggere å ferdes med hest i trafikken.

 

Stiftelsen Hästforskning bevilger penger til forskning på hesten og hestenæringen i Sverige og Norge. Norsk Hestesenter er en samarbeidspartner i stiftelsen. Fra norsk side kommer den finansielle støtten fra Norsk Hestesenter (gjennom midler fra Norsk Rikstoto), Norges Forskningsråd og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.