Bevegelsesasymmetri hos unge varmblodstravere

Doktorgradsarbeidet til Anne Selvén Kallerud bidrar til økt kunnskap om forekomsten av bevegelsesasymmetri og veterinærbehandling for halthet hos unge varmblodstravere. Studien er gjennomført ved å bruke objektiv, sensorbasert målingsteknologi på hester på travbanen.

— Hovedfunnet vårt var at asymmetriske bevegelsesmønstre var vanlig, helt fra ung alder (åringer) og utover i hele studieperioden på to år, forteller Anne. — De fleste hestene viste en mild til moderat asymmetri. Ettersom hestene ble eldre var det flere som viste moderat til kraftig asymmetriske bevegelsesmønstre. Blant hestene som deltok under hele studieperioden, var det kun et fåtall som ikke ble medisinsk behandlet av veterinær i ett eller flere ledd. Til tross for dette fullførte mer enn 70 prosent av hestene godkjente prøveløp før slutten av treårssesongen. Av hestene i studien deltok 64 prosent i ordinære løp i samme periode, hvilket er over gjennomsnittet for denne årgangen.

— Når travhestene ble varmet opp på en ovalbane, bevegde de seg på en litt annen måte når de ble kjørt på banens langside enn når de ble kjørt i svingen. Hestene ble kjørt i den ikke-doserte delen av svingen. Tydeligst hos travhestene var en endring i bruken av det utvendige bakbenet, legger Anne til.

De blå pilene viser plasseringen av sensorene. Foto: Anne Selvén Kallerud

Nytte for næringen

Anne forklarer at de i denne forskningen først og fremst har vært interessert i asymmetri som et mulig mål på utviklingen av klinisk halthet. — Det langsiktige målet er å kunne fange opp endringer i hestens måte å bevege seg på, før «skaden har skjedd» og hesten viser tydelig halthet. Vår studie er et første steg i dette arbeidet, der vi har kartlagt forekomsten av asymmetri og veterinær behandling for halthet i en relativt stor gruppe travhester som er i trening.

— For veterinærer som undersøker og behandler travhester er det noen konkrete relevante funn, særlig for veterinærer som bruker objektive målemetoder for å vurdere halthet. For disse har vi nå både data som viser hva slags asymmetriverdier som kan forventes hos unge travhester i trening, og tall på hvor mye hesten endrer sin bevegelsesasymmetri når den traver gjennom en sving på travbanen. Det er nyttig både i forhold til forståelsen av hvordan hesten håndterer et bøyd spor, og for den praktiske bruken av halthetsmålinger på travbanen, forteller den engasjerte forskeren.

Anne mener at forskning på travhester er særlig viktig i land som Norge og Sverige, der antallet travhester er stort og antallet utøvere av sporten likeså. — I tillegg vet vi fra både tidligere studier og klinisk erfaring at halthet er et av de største problemene for aktive travhester. Slik sett utgjør halthet ikke bare en stor utgift for trenere og eiere, det er også et velferdsproblem. 

Fra sensormåling på Menhammar. Foto: Anne Selvén Kallerud

Videre forskning

Det er interessant og nyttig forskning som foreligger, og det betyr også at det er veldig interessant med videre fordypning. — Det er mange ulike aspekter som det er ønskelig å forske videre på. Høyest på lista står studier der vi kan relatere målt asymmetri til utviklingen av halthet. For eksempel gjennom å måle en utvalgt gruppe travhester hyppigere over en viss tid, og samtidig gjennomføre ortopediske utredninger i tilknytning til asymmetrimålingen, sier Anne. — Andre aspekter er mer rettet mot bruken av systemer for å måle asymmetri i felt/på travbanen. For eksempel mangler det data på endringer i asymmetri (halthet) mellom lav og høy fart, og på hvordan hestene håndterer svinger på travbanene i høyere fart/i doserte kurver. Det er beskrevet i veterinære tekstbøker at visse typer haltheter gjør at travhesten slår over i galopp ved inngangen eller utgangen av svingen og/eller at visse typer haltheter vises bedre i svingen. Halthetsutredninger av travhester kan være spesielt utfordrende særlig på grunn av slike omstendigheter. Økt kunnskap om hvordan travhestene beveger seg, og endringer i asymmetri gjennom svingen vil kunne underlette veterinærens arbeide i en slik halthetsutredning.

Viktig finansiering

Anne forteller at finansieringen fra Stiftelsen Hästforskning har betydd veldig mye for dette prosjektet. — Denne type forskning lar seg ikke gjøre uten ekstern finansiering, og vi er svært takknemlige for den støtten prosjektet har fått. For min egen del har finansieringen gjort at jeg har kunnet fullføre en doktorgrad på dette feltet, og det på et fagfelt som er i utvikling i Norge. Gjennom dette prosjektet og derigjennom samarbeidet med Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) i Sverige, har vi kunnet videreutvikle halthetstilbudet ved NMBU Dyresykehuset Hest til også å omfatte objektive asymmetrimålinger. — Dette vil komme våre pasienter til gode også i framtiden, smiler Anne.

Veien videre

— Jeg er veldig glad for å kunne fortsette som veterinær og forsker i en postdoktor-stilling på samme arbeidsplass; NMBU Dyresykehuset Hest. Mitt postdoktor-prosjekt er faktisk også finansiert av Stiftelsen Hästforskning/Forskningsrådet (les mer om prosjektet). Her skal vi se nærmere på utviklingen av «cervikal vertebral stenotisk myelopati», ofte kalt «wobbler syndrom».

Anne forklarer at målet med prosjektet er å se nærmere på en struktur (den nevro-sentrale synchondrosen) som kan være ansvarlig for utviklingen av denne sykdommen, gjennom bruk av avansert billeddiagnostikk. — Beskrivelsen vil legge grunnlaget for fremtidig diagnose av sykdom i denne strukturen, med potensial til å forklare forsnevring av ryggmargskanalen og wobbler syndrom på unge hester.

— Samtidig vil vi fortsette med bruk av objektive asymmetrimålinger hos dyresykehusets pasienter, og forhåpentligvis fortsette med videre forskning også på dette fagfeltet, avslutter Anne.

Vi gratulerer Anne Selvén Kallerud med doktorgraden, og gleder oss til videre forskning!

Anne Selvén Kallerud. Foto: privat

Stiftelsen Hästforskning bevilger penger til forskning på hesten og hestenæringen i Sverige og Norge. Norsk Hestesenter er en samarbeidspartner i stiftelsen. Fra norsk side kommer den finansielle støtten fra Norsk Hestesenter (gjennom midler fra Norsk Rikstoto), Norges Forskningsråd og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.