Norsk Hestesenter har gitt flere skriftlige innspill til Dyrevelferdsmeldingen. I gårsdagens muntlige høring innledet Direktør og rektor ved Norsk Hestesenter, Cecilie Gaarder Skaug, ved å vise støtte til regjeringens syn om at velferd for hest i Norge i hovedsak må regnes som god, med mye regulert i forskrift. Videre påpekte hun at Norsk Hestesenter er helt enige i at forskrift om velferd for hest må revideres, blant annet for å ivareta hestens ulike behov gjennom livsfaser. 

- Etter vår mening bør den nye Dyrevelferdsmeldingen være mer ambisiøs, og flere av de beskrevne punktene, som foreslås utforskes nærmere, er allerede modne for tydeligere krav, sier Skaug. 

Behov for tydeligere krav til hestehold

I sitt innlegg understreket hun viktigheten av å stille strengere krav til hestehold:

– Hestens naturlige atferd må i større grad ivaretas gjennom tydeligere forskriftskrav. Hester er flokkdyr med et stort behov for bevegelse og sosial kontakt. Derfor mener vi at kravet om fysisk kontakt med andre hester bør gjelde alle hester, ikke bare unghester. I tillegg bør det stilles strengere krav til utetid, størrelse og utforming av utearealer, sier Skaug.

NHS mener også at kravet om fri bevegelse og fysisk kontakt ikke trenger ytterligere utredning:

– Dette er allerede godt dokumentert som en avgjørende faktor for hestevelferd. Vi ser ingen grunn til å utsette dette med mer utredning – det er på tide å handle, sier Skaug.

For å oppfylle kravet om mulighet til full fysisk kontakt og fri bevegelse for alle hester, kreves det betydelig plass på anlegg som holder hest. Derfor mener Norsk Hestesenter det blir viktig med et helhetlig samarbeid med kommuner og byplanlegging for å utvikle bærekraftige løsninger, slik at ikke tilgangen til hest begrenses ytterligere. 

Forskriftsfeste krav til tyggetid

Norsk Hestesenter mener minimumskrav til tyggetid også bør forskriftsfestes, i likhet med sosial kontakt og fri bevegelse, da utilstrekkelig tyggetid kan føre til magesår, stereotypier, stress og konfliktadferd. Hestevelferd krever tilstrekkelig grovfôr av god kvalitet, tilpasset den enkelte hests behov, for lang tyggetid og god fordøyelse. Tygging produserer bikarbonatrikt spytt, som nøytraliserer magesyre. For å møte hestens store behov for tyggetid er en diett bestående hovedsaklig av grovfôr med god fordeling gjennom døgnet viktig. Samtidig er overvekt en utfordring i Norge, og derfor må næringsinnholdet i fôret tilpasses individuelt.

Lovpålagte kompetansekrav for hestenæringen

NHS ser et tydelig behov for å sikre bedre kompetanse i hesteholdet:

– Variasjonen i kompetansenivået hos hesteeiere og profesjonelle aktører er stor. Vi foreslår et obligatorisk kurs om hesteeiers ansvar og hestevelferd. Dette kurset bør dekke grunnleggende kunnskap om hestens behov, ansvar, registrering og bruk av fagfolk, sier Skaug.

NHS mener også at hovslagerfaget bør reguleres strengere:

– I dag kan hvem som helst praktisere yrket, selv om feil hovstell kan føre til alvorlige helseproblemer for hesten. Vi mener at hovslagere, som jobber med levende vev, bør omfattes av dyrehelsepersonelloven og at det bør innføres krav om minimum høyere yrkesfaglig utdanning, på linje med det som innføres i Sverige fra 2026, sier Skaug.

Bedre registrering av hestepopulasjonen

NHS påpeker også viktigheten av å ha bedre oversikt over hestepopulasjonen i Norge:

– Per i dag er det registrert rundt 86 700 hester i Nasjonalt Hesteregister, men mange hester er ikke registrert. For å sikre bedre tall og bedre oppfølging av hestevelferden, bør alle importerte hester registreres ved grensekryssing, og det bør innføres sanksjoner mot de som ikke følger registreringskravene, sier Skaug.

Innspill fra Norges Rytterforbund

Norges Rytterforbund understreket viktigheten av kompetanse for å sikre god hestevelferd.

Generalsekretær Beate Heieren Hundhammer påpekte at hesteorganisasjoner må anerkjennes som kunnskapsrike aktører og være en del av beslutningsprosesser som omfatter hestehold og hestesport. Forbundet foreslår kompetansekrav for alle som driver med hest som næring, inkludert rideskoler, og mener det bør vurderes å innføre krav til hesteeiere. De understreket også behovet for tydeligere krav til areal og sosial omgang for hester, samt tilstrekkelige ressurser til Mattilsynet og politiet for å sikre at lovverket etterleves.

Les hele innspillet til Norges Rytterforbund her

Innspill fra Det Norske Travselskap

Det Norske Travselskap var positive til at dyrevelferdsmeldingen vektlegger hestens artsspesifikke behov. 

Generalsekretær Svein Morten Buer påpekte viktigheten av registrering og sporbarhet av hester for å forebygge og bekjempe smittsomme sykdommer. Han understreket behovet for at Mattilsynet sikres tilstrekkelig kapasitet til å være et effektivt kontrollorgan, og at hesteorganisasjonene bør være involvert i arbeidet med å innføre nye tiltak.

Ønsker en mer ambisiøs dyrevelferdsmelding

Norsk Hestesenter mener at dyrevelferdsmeldingen legger et godt grunnlag, men at den kunne vært enda mer ambisiøs:

– Det er viktig at vi tar grep nå for å sikre at hestevelferden styrkes i takt med økt kunnskap og nye forskningsfunn. Norsk Hestesenter imøteser enda tydeligere krav i lovgivningen, slik at vi kan sikre god hestevelferd for fremtiden, sier Skaug.

Les hele innspillet fra Norsk Hestesenter her: Innspill til høring i Næringskomitèen, Norsk Hestesenter 04.02.2025

Norsk Hestesenter har tidligere levert innspill i forkant av dyrevelferdsmeldingen: Innspill til ny Dyrevelferdsmelding Norsk Hestesenter (2023)

Hva skjer fremover?

Dyrevelferdsmeldingen ble fremmet i statsråd 20. desember i fjor. Næringskomiteen er behandlende komité. Mens den muntlige høringen ble holdt i går, er det en frist for skriftlige innspill 10. februar. Deretter skal næringskomiteen innen 1. april avgi sin innstilling for debatt og vedtak i Stortinget. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 8. april 2025.

Alle skriftlige innspill er offentlige og vil bli publisert på Stortinget.no.

Les Dyrevelferdsmeldingen (Meld. St. 8 (2024-2025)