Gress til beite eller grovfôrproduksjon inneholder varierende mengder av karbohydrater, som ofte beskrives som de gode (fiber), de onde (sukker) og de grusomme (fruktaner) i forhold til forebygging og utvikling av sykdommer som insulindysregulering og forfangenhet. 

Og selv det er forskjell mellom gressartene, viser forskningsresultatene at sukkerinnholdet i plantene varierer mye gjennom sesongen, og kan være vanskelig å forutsi. Det er fotosyntesen i planten som sørger for produksjonen av sukker, og elemeter som klima påvirker produksjonen.

Tildelt pris for forskningen
Fredag 13. oktober 2023 på Agria Oslo Horse Show mottok forskerteamet ledet av førsteamanuensis i hestens ernæring Rasmus Bovbjerg Jensen ved NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet) sammen med Cecilia Müller (SLU - Sveriges Lantbruksuniversitet), Magnus Halling (SLU) og Åshild Ergon (NMBU) prisen Årets Hedersomtale fra Stiftelsen Hästforskning for sitt prosjekt "Karbohydrater i gress og grovfor - Den gode, den onde og den grusomme". Her kan du lese mer om hvordan prosjektet ble utført, og hvilke konklusjoner som ble gjort.

Formålet med prosjektet
Formålet med dette prosjektet var å undersøke innholdet av forskjellige karbohydratfraksjoner i forskjellige gressarter og undersøke fordøyelsen i forskjellige dele av hestens fordøyelseskanal. Dette prosjektet bidrar med viktig kunnskap om valg av gressarter i forhold til forskjellig høstings- og beiteregimer for ulike hestetyper.

Forsøkene og resultater 
─ Vi valgte seks gressarter som er veldig forskjellige. Noen som vi vet har stort sukkerinnhold, som raigras, og noen som vi forventet har lavt innhold, som bladflaks, sier Rasmus.

Prosjektet var inndelt i 3 arbeidspakker:

  1. etablering av forsøksfelter med 6 forskjellige gressarter med både høyt og lavt sukkerinnhold.
  2. målinger av fordøyelighet av gressprøver fra arbeidspakke 1 i laboratoriet (in-vitro målinger) for å kartlegge gressarter med både høy og lav fordøyelighet.
  3. målinger av fordøyelsen av utvalgte gressprøver i fordøyelsessystemet på hester (in-vivo målinger).

De seks forskjellige gressartene brukt i arbeidspakke 1 var timotei, raigress, hundegress, bladfaks, engsvingel, og strandsvingel. Det ble etablert 36 forsøksfelter med de forskjellige gressartene, slik at det kunne samles inn gressprøver på forskjellige høstetider, som etterlignet grovfôrproduksjon eller hester på beite. Der ble høstet et tidlig, middels og seint første slått høy fra forsøksfeltene. Deretter ble det samlet inn gressprøver av gjenveksten gjennom sommeren og høsten. Næringsstoffinnholdet ble analysert i alle prøvene.

─ Det var stor variasjon i sukker, fruktan og fiberinnholdet i prøvene. Hundegress hadde generelt et lavt innhold av sukker og fruktan og raigress et høyt sukkerinnhold. Proteininnholdet i gresset ble lavere når gresset ble eldre, sier Rasmus.

Det ville blitt kostbart og ressurskrevende å undersøke fordøyelighet av alle prøvene, derfor ble fordøyelighet av prøvene bestemt i laboratoriet (in-vitro målinger) i arbeidspakke 2. Resultatene viste at gressart og høstetid hadde en effekt på fordøyeligheten.

─ Raigrass hadde høy og hundegress lav fordøyelighet. Og når gresset ble mer utviklet, så falt fordøyeligheten.

På bakgrunn av målingene i arbeidspakke 2 blev raigress og hundegress utvalgt til forsøket i arbeidspakke 3.

I arbeidspakke 3 ble forsøkshester anvendt til å bestemme fordøyeligheten av utvalgte gressprøver.

Stallen på NMBU har blindtarmsfistulerte hester som gir forskningsmiljøet unike muligheter til å studere hestens fordøyelse. Fistelen har et lokk som kan skrus av, slik at det kan settes inn og tas ut fôrprøver i blindtarmen.

─ Blindtarmen en viktig del av hestens fordøyelse, og fistelen gir oss en unik mulighet til å følge med på hvordan mikroorganismene som lever i tarmsystemet bryter ned fôret slik at næringsstoffene blir tilgjengelig for hesten sier Rasmus.

Fordøyeligheten av sukker og fruktaner viste seg å være veldig høy i hestens tynntarm, og gressart og høstetid hadde liten effekt. Fiberfordøyligheten skjer i baktarmen (blind- og tykktarmen) på hesten, og raigress hadde generelt en høyere fordøyelighet enn hundegress. 

─ Høstetid påvirket både fiber og protein fordøyeligheten negativt, og sent høstet gress hadde en lav fordøyelighet. 

Konklusjoner
På bakgrunn av resultatene i dette prosjekt kan det konkluderes at sukker og fruktan innhold i gress varierer mye, og det er vanskelig å vurdere på hvilket tidspunkt det er mye sukker i gresset. Fordøyeligheten er generelt høyere jo tidligere gresset høstes.

Resultatene om gressartene kan brukes til å sammensette de rette gressblandinger avhengig av hvilke hester som skal spise gresset enten som beite eller grovfor. Hundegress kan potensielt være bra for overvektige hester, og hester med risiko for å utvikle forfangenhet. Prosjektet undersøkte ikke metabolske responser eller smakelighet når hestene beiter eller spiser grovfôr av de spesifikke gressartene. Dette bør undersøkes i fremtidige studier.

Forskernes råd til hesteeiere
Med bakgrunn i prosjektet har Rasmus noen konkrete råd å komme med til hesteeiere. Tittelen på prosjektet var «Karbohydrater i gress og grovfor - Den gode (fiber), den onde (sukker) og den grusomme (fruktan)». At fiber er bra og at hester er flinke til å utnytte det, er det ingen tvil om.

Men at sukker og fruktaner er «onde» og «grusomme» er nok litt mere nyansert enn hva tittelen henviser til. Energi- og proteininnhold i gress og grovfôr blir lavere jo eldre planten blir, men sukker og fruktan kan være veldig vanskelig å forutsi.

─ De fleste hester klarer fint sukker og fruktan i gresset, men noen hester, som de som er i risikogruppen for å utvikle forfangenhet, krever grovfôr med lavt sukkerinnhold.

I følge Rasmus er det viktig å få laget en grovfôranalyse for å kjenne energi- og næringsstoffinnholdet (inklusiv sukker) i grovfôret. Sukkerinnholdet varierte mye mellom de forskjellige gressartene, og raigress hadde generelt det høyeste sukkerinnholdet og hundegress det laveste.

─ Før prosjektet startet viste vi ikke så mye om fruktaninnhold i gress og grovfôr til hester. Nå har vi en ide om nivået, men hvor mye det betyder for hesten er stadig uvisst og noe vi må forske mere på, sier Rasmus.

Nytt prosjekt på gang
Den samme forskergruppen er nå i gang med et nytt prosjekt - også finansiert av Stiftelsen Hästforskning, som har fokus på protein i grovfôr til hester. Her kan du lese mer om prosjektet «Grovfôr som et lokalprodusert protein- og energirikt fôr til hester».

Norsk Hestesenter er en samarbeidspartner i Stiftelsen Hästforskning, som bevilger penger til forskning på hesten og hestenæringen i Sverige og Norge. Forskning på hest bidrar til økt kunnskap som igjen kan gi bedre hestevelferd og høyere kvalitet på hesteholdet. Forskningen kan også bidra til utvikling av hestenæringen og rammeilkårene dens.