Stiftelsen Hästforskning ble opprettet i 2004, og i 2009 ble det innledet et samarbeid mellom Stiftelsen og Norges Forskningsråd om forskning på hest i Norge og Sverige. Fra norsk side kommer den økonomiske støtten fra Norsk Hestesenter, Norges Forskningsråd og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Stiftelsen bevilger hvert år midler til hesterelatert forskning i Norge og Sverige, innenfor programområdene Veterinærmedisin, husdyrvitenskap og teknologi og Samfunnsvitenskap og humaniora. Det er mange prosjekter av høy kvalitet som søker hvert år, og stor konkurranse om å bli innvilget forskningsmidler. Prosjektene må ha høy vitenskapelig kvalitet og en tydelig relevans for hestenæringen.
Stiftelsen Hästforskning deler årlig ut prisene «Årets hästforskningsprojekt» og «Årets hedersomnämnande» for å hedre prosjekter som har bidratt til stor samfunnsmessig og næringsmessig nytte og utvikling.
Årets prisvinnere er begge samarbeidsprosjekter mellom Norge og Sverige, og de svenske vinnerne ble hedret ved Hippocampusdagen på Sveriges Lantbruksuniversitet i november, mens de norske vinnerne fikk sine priser fredag 9. desember under HVFs høstkurs.
Årets hesteforskningsprosjekt
Prisen for 2022 går til et forskerteam ledet av Kristin Olstad ved NMBU og Kerstin Hansson ved Sveriges Lantbruksuniversitet. De får prisen for prosjektet: Blodtilførselen til vekstbrusken i glideleddene, med relevans for utviklingssykdommer og spatt.
Prosjektet har i tillegg til å evaluere nye og detaljerende analysemetoder for utvikling av spatt over tid, også kommet frem til resultater som tyder på at spatt kan ha sammenheng med tidligere avvik i blodtilførsel av området allerede som føll.
Disse utviklingssykdommene har stor påvirkning på hesters helse og velferd. Med økt kunnskap om forstyrrelser av benets utvikling øker også sjansen for å kunne forebygge disse i framtiden.
Årets hedersomtale
For 2022 går denne prisen til prosjektet: Medicintekniska produkter – innehåll och effekt på ledinflammation. Prosjektet er ledet av forskerne Cathrine Fjordbakk ved NMBU og Maria Löfgren ved Sveriges Lantbruksuniversitet/Flyinge.
De har evaluert autologt betinget serum (ACS) som har vært en vanlig behandling ved leddbetennelse hos hest. Resultatene viste at disse behandlingene ikke har noen anti-inflammatorisk effekt på betente bruskceller eller noen gjenoppbyggende effekt på skadet leddbrusk.
Resultatene fra denne studien er viktige i arbeidet for økt dyrevelferd, for å unngå å utsette hester for unødvendige behandlinger med usikker effekt, og har allerede medført en markant reduksjon i denne behandlingsmetoden.
Vi gratulerer årets vinnere.